Digitalt tilsyn

Med knappe helseressurser som realitet, hvordan kan vi sørge for at personer som har behov for tidvis tilsyn føler seg ivaretatt og trygge?

Digitalt tilsyn gir raske situasjonsavklaringer ved hendelser, uten å forstyrre unødvendig. Det kan gi økt trygghet for personen det gjelder og hjelpe helsepersonell i arbeidshverdagen. Men hva snakker vi om, når vi sier digitalt tilsyn?

Hva er digitalt tilsyn?

Digitalt tilsyn er et vidt begrep. Helsedirektoratet har tidligere definert det som bruk av sensorteknologi eller en type passiv varsling som for eksempel sensorlaken, bevegelsessensor, fallalarm eller døralarm. De siste årene har det også inkludert visuelt tilsyn ved bruk av kamera, ofte i form av infrarød grafikk (1). Det er viktig å presisere at digitalt tilsyn ikke skal erstatte alle fysiske tilsyn, men bidra som et tilleggsverktøy for å avverge risikofylte situasjoner.

Hvordan fungerer det?

Slik som ved andre velferdsteknologier, monteres det digitale tilsynet etter innhentet samtykke fra personen det gjelder. En type digitalt tilsyn settes opp i rommet til personen. Før man tar i bruk det digitale tilsynet må man sammen med personen det angår eller pårørende, avklare når tilsynene skal skje. Skal det være planlagt eller kun hendelsesbasert? Ved hendelsesbaserte tilsyn får enten pårørende eller helsepersonell et varsel når personen går ut av definert område og ikke kommer tilbake innen en gitt tidsperiode, eller det skjer en brå bevegelse etterfulgt av stillstand. Kun ved varselet er det mulig å sjekke på personen for å raskere avklare situasjonen. Dette kan gi mer målrettede tilsyn og mindre forstyrrelser for personen det angår. Digitalt tilsyn kan brukes i institusjoner, hjemmetjenester og privat. Når en person får tilbud om digitalt tilsyn ved en institusjon eller hjemmetjeneste, går varslene til helsepersonellet eller eventuelt kommunens responstjeneste om det er organisert (1). Ved privat digitalt tilsyn er det pårørende selv som får varslene.

Hvorfor er det nyttig?

Digitalt tilsyn har som intensjon å øke trygghet, livskvalitet og verdighet for personen som har behov for tilsyn. Teknologien kan sikre at en person kan bo hjemme selv med diverse helseutfordringer. Det har vist seg å være et stort potensial for teknologien hos personer med nedsatt kognitiv funksjon, for eksempel demens eller psykisk utviklingshemming. Personer med økt fallrisiko eller søvnforstyrrelser kan også ha godt utbytte, ved at helsepersonell unngår å forstyrre om natten, noe som kan bedre søvnkvaliteten for personen (2). Personen kan også oppleve en økt følelse av selvstendighet ved at pårørende og helsepersonell ikke er fysisk til stede like ofte.

I en rapport om bruk av velferdsteknologi inn mot personer med utviklingshemming oppsummerte forfatterne at en sentral faktor her er at teknologien skal virke frigjørende for personen og øke følelse av selvstendighet (3). Personer med nedsatt kognitiv funksjon, både demens og utviklingshemming, vil kanskje ikke forstå omfanget av teknologien som blir tilbudt. Her må samtykkekompetanse vurderes, og en beslutning fattes i samråd med pårørende, lege eller verge. Førsteprioritet ved implementering av teknologi er personlig behov, personvern og ivaretakelse av autonomien til personen.

For pårørende kan det være krevende å kjenne på bekymringen over personen som bor hjemme (4,5). Med digitalt tilsyn kan pårørende og helsepersonell få varsling ved en hendelse, raskere avklare årsaken til den, og eventuelt unngå unødvendig utrykning. Dette kan gi besparelser hos helsetjenesten, men også trygghet hos personen som får hjelp selv om han eller hun kanskje ikke klarer å uttrykke det. Man må alltid ha i bakhodet at teknologien som tas i bruk skal møte behovet til personen, og ikke fungere som et sikkerhetsnett for pårørende og helsepersonell.

Personvern

Bruk av kamera i digitalt tilsyn kan bli sett på som en inngripende teknologi om man ikke tenker over bruksrammene. Personvernet må tas hensyn til, og dette kan helsetjenesten gjøre ved å lage rutiner for dokumentasjon av hvem som utførte tilsynet, når det skjedde, hvor lenge det varte og hvilken person som fikk tilsyn. Utviklere hos dagens leverandører må møte visse krav med tanke på datastrøm, anonymitet og integrasjon til andre system og plattformer, hvorav sistnevnte først og fremst gjelder i helsetjenesten.

Kommet for å bli

Digitalt tilsyn kan gi oss mulighet til å bo lenger i eget hjem, det kan lette uroen hos pårørende og det kan hjelpe helsepersonell i arbeidshverdagen. Først og fremst er det et verktøy som kan bidra til at personen føler seg trygg, opplever mindre uro og får hjelp om noe skulle skje. Som samfunn har vi etter hvert gjort oss mange gode erfaringer med digitalt tilsyn, og vi blir stadig tryggere på teknologien. Samtidig må vi fortsette diskusjonen rundt positive og negative sider. På en måte er det også inngripende at en person fysisk kommer innom flere ganger i løpet av en dag, selv om det ikke har skjedd noe eller personen trenger hjelp? Vi ser nå også allerede et skift fra kamera til bruk av sensorer, som kan gjennomføre de samme oppgavene. Kanskje en slik type teknologi i fremtiden vil forstå vår atferd bedre og gi beskjed om endring eller akutte situasjoner? En ting er sikkert, digitalt tilsyn har kommet for å bli.

Kilder/referanser:

1)     Digitalt tilsyn, hentet fra Digitalt tilsyn - Helsedirektoratet

2)     Helsedirektoratet (2017). Gevinstrealiseringsrapporter – Nasjonalt velferdsteknologiprogram . Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. januar 2017, lest 23. september 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/gevinstrealiseringsrapporter-nasjonalt-velferdsteknologiprogram

3)     Østby, M., Bakken, H., Oterhals, O. M., & Ellingsen, K. E. (2021). Jeg kan! Tidsskrift for Omsorgsforskning, 7(1), 1–23. doi:10.18261/issn.2387-5984-2021-01-02 ER

4)     Digitalt tilsyn – erfaringer fra Smart omsorg i Bergen kommune (SINTEF), 2020

5)     Digitalt tilsyn – erfaringer fra Smart omsorg på Økernhjemmet (SINTEF), 2020

(Foto illustrasjon: Ron Lach/Pexels)