Midler til Offentlig PhD

Vi fikk den gledelige nyheten fra Forskningsrådet forrige uke: Vår rådgiver FoUI, Lillian Karlsen, kan straks starte et treårig doktorgradsarbeid knyttet til hjemmesykehus!

Prosjektet skal studere forutsetninger for å lykkes med, og konsekvenser av, oppfølging og behandling i hjemmesykehus for voksne pasienter.

-         Jeg er glad og ydmyk over at jeg får ta en doktorgrad og en forskerutdanning tilpasset sentrale problemstillinger innenfor mitt arbeidsfelt i offentlig sektor. Jeg får nå anledning til å gå i dybden på relevante problemstillinger og bidra til å videreutvikle Helseinnovasjonssenteret videre, sier Lillian Karlsen.

Vi trenger mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes med hjemmesykehus

Hjemmesykehus- tjenester har økt kraftig i Norge i de senere årene. Forskning viser at hjemmesykehus trolig er et godt alternativ til behandling i sykehus, og nasjonal helse- og sykehusplan definerer hjemmesykehus som er riktig retning å gå for å realisere bærekraftige helse-omsorgstjenester i fremtiden. Det foreligger derimot lite kunnskap om hva som skal til for å lykkes med implementering og gjennomføring av hjemmesykehus. Vi vet også lite om hvilke konsekvenser det har for pårørende/ familien at pasienter mottar oppfølging og behandling i hjemmet. Dette er områder som doktorgradsprosjektet ønsker å utforske.  

3- delt kunnskapsmål

PhD- prosjektet består av tre delstudier med følgende målsetninger:

Å få økt kunnskap om:

1) Pårørendes involvering og rolle når voksne pasienter får behandling og oppfølging i hjemmesykehus.

2) Forhold i spesialisthelsetjenesten som hemmer og/ eller fremmer rekruttering og overføring av pasienter til hjemmesykehus.

3) Forhold i primærhelsetjenesten som hemmer og/ eller fremmer implementering og drift av hjemmesykehus.

Utgangspunkt i lokal hjemmesykehusmodell

PhD- arbeidet tar utgangspunkt i et tjenesteinnovasjonsprosjekt ved Kristiansund sykehus og Helse Møre og Romsdal HF, hvor hjemmesykehus for personer med behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling er basert på samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjeneste og bruk av teknologi for trygghet og avstandsoppfølging. Helseinnovasjonssenteret er partner i prosjektet, og du kan lese mer om det HER.

Kunnskap fra PhD- prosjektet vil bidra til å videreutvikle et kunnskapsbasert hjemmesykehus- tilbud i Møre og Romsdal, og gi viktig kunnskap for innføring av nye samhandlingsmodeller for hjemmesykehus i Norge. Ny kunnskap om pårørendes rolle vil ha betydning for videre tjenesteutvikling ved å utvikle støttende tiltak ovenfor pasienter og pårørende i forbindelse med hjemmesykehus- tjenester.

Hva er offentlig PhD?

Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD) er en finansieringsordning der offentlige virksomheter kan få støtte fra Forskningsrådet til at ansatte kan gjennomføre et doktorgradsprosjekt. Store samfunnsutfordringer stiller nye krav til den offentlige oppgaveløsningen, og Offentlig sektor-ph.d.- ordningen skal utvikle relevant kunnskap for å møte disse utfordringene.

OFFPHDs overordnede målsettinger er 1) økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, 2) økt forskerrekruttering i offentlig sektor og 3) økt samspill mellom akademia og offentlig sektor.

Forskningsrådet: Dette er viktig

Lisbet Straume i Forskningsrådet, som er koordinator for ordningen Offentlig sektor PhD, uttaler følgende om hvorfor ordningen er viktig;

-         Disse doktorgradsprosjektene er viktige på mange måter. De bidrar til kompetanseheving av kandidaten og hos arbeidsgiver, de legger til rette for en mer kunnskapsbasert utvikling og et tettere samarbeid mellom akademia og praksisfeltet. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å få til en god og omstillingsdyktig offentlig sektor.

Ordningen ble etablert i 2014, og har blitt stadig mer etterspurt. Totalt er det pr i dag i underkant av 150 pågående prosjekter, men bare tre av disse er i Møre og Romsdal, ifølge statistikk fra Forskningsrådet.

Et samarbeidsprosjekt

Lillian står ikke alene i arbeidet fremover. Doktorgradsprosjektet er planlagt i samarbeid mellom Helseinnovasjonssenteret som den offentlige virksomheten, NTNU som gradsgivende Universitet og Lillian som kandidat. 

-         Forskningsarbeidet vil bli utført i nært samarbeid mellom meg som kandidat, intern veileder og prosjektleder Bjarte Bye Løfaldli (FoUI-leder Helseinnovasjonssenteret) samt hovedveileder Anne-S. Helvik (Professor v/NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ISM) og biveileder Bente Prytz (fastlege og førsteamanuensis v/ NTNU, ISM). Videre er det etablert en vitenskapelig ressursgruppe som støtter prosjektet. Relevante ressurs- og fagmiljø som kan nevnes er NTNU, SINTEF Digital, avd. helse, CCSDI, C3/OUS, Nettverk for pårørendeforskning og Nasjonal forskerskole for helse- og omsorgstjenester, forteller Lillian.

Finansieringen fra Forskningsrådet dekker om lag 50 % av kostnadene til prosjektet. Resterende 50 % dekkes av Helseinnovasjonssenteret.

Viktig arbeid for Helseinnovasjonssenteret

Geir Sylte, adm.dir. på Helseinnovasjonssenteret sier arbeidet vil bidra til å bygge relevant og anvendbar kunnskap og forskningsbasert kompetanse for offentlige aktører og deres brukere.

-         Dette gjelder ikke minst ny og viktig kunnskap om hvordan tiltak og innovasjoner blir implementert i tjenestene og hvilke forhold som hemmer og fremmer implementering og drift av nye samhandlingsmodeller og økt bruk av teknologi i tjenestene. Dette er områder som det i Norge i dag er stort behov for mer kunnskap om.

Kunnskapsløft i kommunene

I forbindelse med doktorgradsprosjektet er Lillian også tatt opp som student ved Nasjonal Forskerskole for kommunale helse- og omsorgstjenester ved Universitetet i Oslo.

-         Her deltar jeg på faste samlinger i et nettverk med forskere og kandidater som er opptatt av det samme som meg – å heve kvaliteten på forskningen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene i Norge, og forske på problemstillinger av relevans for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Pågående overføring av oppgaver og ansvar til kommunene, nye medisinske og teknologiske muligheter og større behov for prioriteringer understreker behovet for forskning i kommunene for å sikre at prioriteringene skjer kunnskapsbasert og innenfor rammer av faglig forsvarlighet. Dette er noe jeg personlig brenner for og som Helseinnovasjonssenteret arbeider for, avslutter Lillian.