Kan kunstig intelligens gjøre ultralyd mer tilgjengelig for flere?

Cecilie fra vår samarbeidspartner SINTEF forteller om ett av våre nyeste samarbeid.

Helseinnovasjonssenteret samarbeider med SINTEF om et nytt prosjekt som skal se på hvordan ultralyd kan bedre pasientbehandling i distriktet, og hvilke tekniske løsninger som kan bidra til økt bruk av ultralyd hos helsepersonell som vanligvis ikke bruker ultralyd daglig.

I forbindelse med innsiktsarbeid til dette prosjektet, kalt AI POCUS, dro seniorforsker Cecilie ned fra SINTEF Digital til Nordmøre. Vi brukte anledningen til å høre hennes tanker om å arbeide med innovasjon i helse, og om det nye prosjektet vi utvikler sammen.

Fortell hvem du er, og hva jobber du med i SINTEF?

-         Jeg heter Cecilie Våpenstad, og har jobbet i SINTEF i snart 14 år. Jeg har bakgrunn fra medisinsk avbildning og bruk av simulatorteknologi, og så har jeg en bachelor i sosial antropologi. Jeg har jobbet mye med simulatortrening, men også bruk av ultralyd.

Hva engasjerer deg faglig, Cecilie?

-         Jeg synes medisinsk avbildning er spennende, og så synes jeg koblingen mellom teknologi og det ikke-teknologiske er viktig og engasjerende. Teknologien står aldri alene og det er viktig å forstå koblingene mellom det sosiale og kulturelle og teknologien.

Hvordan jobber dere på SINTEF med helse og helseinnovasjon?

-         SINTEF har mange prosjekter på helse og helseinnovasjon. For min del så er det viktig å skape nære koblinger mellom teknologiutvikling og den praktiske hverdagen til brukerne. Jeg har i mange år jobbet nært sammen med kirurger for å se på hvordan det å øve på simulatorer kan gjøre opplæringen av kirurger enda bedre, eller hvordan kirurger forbereder seg til operasjoner. Vi gjorde nylig en studie av innføringen av pasient-spesifikk simulering forut for endovaskulære aorta abdominal aneurisme inngrep. Vi så på det tekniske og gjennomførte en studie for å se på om den pasient-spesifikke simuleringen førte til færre komplikasjoner, mindre bruk av røntgenstråling og så videre, men i tillegg så gjennomførte vi en etnografisk studie. Og det vi så der var at simulatoren hadde en samlende effekt, og ble en viktig arena for mer uerfarne kirurger for å lære av de mer erfarne. Dette er viktige funn som vi ikke så i de mer klassiske tekniske og kliniske studiene.  Helseinnovasjon blir en balansegang mellom de muligheter og begrensninger teknologien har, og de praktiske virkelighetene vi lever i.

Fortell litt om samarbeidet vårt og ultralyd- prosjektet. Hvorfor er det viktig?

-         Vi startet et samarbeid med dere i fjor vår. Min gruppe i SINTEF, gruppe for medisinsk teknologi har jobbet med bruk av ultralyd i mange, mange år, og har de senere årene også begynt å se på muligheten til å lære opp nevrale nettverk (kunstig intelligens) til å veilede ultralydundersøkelser. Det vil si at når operatøren fører ultralydproben over pasientens kropp så kan han eller hun få tegnet opp relevante strukturer og den kunstige intelligensen kan for eksempel regne ut relevante mål. Ultralyd er et rimelig avbildningsverktøy, som de senere år bare har blitt rimeligere og mindre, med en akseptabel bildekvalitet. En av utfordringene med ultralyd er imidlertid at det er en høy terskel for å ta det i bruk. Men hva hvis den kunstige intelligensen kan veilede brukeren slik at fastlegen eller jordmoren kan utføre ultralydundersøkelsen der hvor pasienten er? I kommuner hvor spesialisthelsetjenesten er langt unna så kan det å bruke teknologi for å flytte undersøkelser fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten ha mye å si samfunnsøkonomisk og i et klimaperspektiv, ved å redusere pasientreiser, men ikke minst for pasienten selv. Det er dette vi forsøker å få til sammen. SINTEF bringer inn teknologi- og samfunnskunnskap og så har Helseinnovasjonssenteret både erfaring med helseinnovasjonsprosjekter, men også kjennskap til det lokale og et nettverk av lokalt helsepersonell og helseledelse. For oss, så betyr det at prosjektene allerede før de har startet, har en modenhet som det ofte kan ta år å bygge opp. Og i tillegg til å være dyktige og profesjonelle, så består Helseinnovasjonssenteret av en utrolig trivelig gjeng som det er en fornøyelse å få jobbe sammen med.

Følg med, mer informasjon om prosjektet AI Pocus kommer!